eso1219no — Pressemelding
En titt p stv nr Orions belte
2. mai 2012
Et nytt bilde av omrdet rundt refleksjonstken Messier 78, like nord for Orions belte, viser kosmiske stvskyer som slanger seg gjennom det vakre tkelandskapet. Observasjonene gjort med APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder Experiment) avdekker varmeglden fra interstellare stvkorn og forteller astronomene hvor nye stjerner dannes.
Stv kan hres kjedelig og uinteressant ut overflatesmuss som skjuler en gjenstands virkelige skjnnhet. Men det kan ogs vre vakkert, som p dette nye bildet av Messier 78 og dens omgivelser, der submillimeterstrlingen fra kosmiske stvkorn gjengis med oransje farger. Stv er interessant og viktig for astronomer siden tette skyer av gass og stv er fdestedene for nye stjerner.
Midt i bildet sees Messier 78, ogs kjent som NGC 2068. I synlig lys er dette en refleksjonstke, og den lysebl fargen skyldes at store stvskyer reflekterer lyset fra stjerner i nrheten. Observasjonene med APEX-teleskopet [1] er gjengitt med oransje farger opp et bilde av tken tatt i synlig lys. Disse er flsomme overfor lengre blgelengder og avdekker den svake glden fra tette, kalde klumper av stv, enkelte av dem med temperaturer under 250 C. I synlig lys er stvet mrkt og ugjennomtrengelig, s teleskoper som APEX er avgjrende for kunne studere de stvfylte skyene hvor stjerner fdes.
En trdlignende struktur, et skalt filament, i APEX-dataene sees p synlige blgelengder som et mrkt stvbnd som krysser over Messier 78. Det forteller oss at det tette stvet ligger foran refleksjonstken og blokkerer for det bl lyset. En annen iynefallende region av gldende stv p APEX-bildet overlapper det synlige lyset fra Messier 78 nederst i bildet. Mangelen p et mrkt stvbnd p bildet tatt i synlig lys forteller oss at denne tette stvskyen m ligge bakenfor refleksjonstken.
Ut av enkelte av de tette, oransjelysende klumpene strmmer gass i hy hastighet. Gassen kastes vekk fra unge stjerner som er i ferd med dannes inni den omliggende skyen. Gassutstrmningene er derfor bevis p at det foregr aktiv stjernedannelse inni klumpene.
verst i bildet sees en annen refleksjonstke med navnet NGC 2071. Mens omrdene midt i og nederst i bildet inneholder unge stjerner med liten masse, huser NGC 2071 en mye mer massiv ung stjerne. Massen er ansltt til fem ganger strre enn Solas. Stjernens posisjon samsvarer med den mest lyssterke oransje klumpen verst i bildet.
APEX-observasjonene som ligger til grunn for dette bildet, ble ledet av Thomas Stanke (ESO), Tom Megeath (University of Toledo, USA) og Amy Stutz (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland). Mer informasjon om hvordan denne himmelregionen ser ut i synlig lys, inkludert den nylig oppdagede og svrt variable McNeil-tken, finnes i pressemeldingen eso1105.
Fotnoter
[1] APEX er et samarbeidsprosjekt mellom Max Planck Institut fr Radioastronomie (MPIfR), Onsala Space Observatory (OSO) og ESO. ESO er ansvarlig for driften av teleskopet p Chajnantor-platet. APEX er et foregangsprosjekt for neste generasjons submillimeterteleskop, Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), som n bygges og drives p samme fjellplat.
Mer informasjon
I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-rsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og sterrike. ESOs ambisise virksomhet fokuserer p design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for muliggjre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller ogs en ledende rolle i fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to skalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrardt og er verdens strste kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det strste teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, ntidens strste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nr-infrardt teleskop som har ftt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p rundt 40 meter vil dette bli det strste "ye" i verden som skuler opp p himmelen.
Linker
Kontakter
Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org
Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org
Thomas Stanke
ESO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6116
E-post: tstanke@eso.org
Douglas Pierce-Price
ESO ALMA/APEX Public Information Officer
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6759
E-post: dpiercep@eso.org
Om pressemeldingen
Pressemld. nr.: | eso1219no |
Navn: | M 78, Messier 78, NGC 2068, Orion |
Type: | • Milky Way : Nebula : Appearance : Reflection |
Facility: | Atacama Pathfinder Experiment |